Andre smådyr

Hvis du mistenker at dyret ditt er sykt, anbefaler vi at du tar kontakt med oss på telefon fortest mulig, da disse søte små krabatene ikke alltid tåler all verdens før de kan bli alvorlig syke!

Kanin

Kaniner er populære kjæledyr og det fins en rekke forskjellige raser. Kaniner blir vanligvis ca 8 – 10 år gamle. For å unngå at kaninen din blir syk bør du gi den variert kost. Den må alltid ha tilgang på høy, og la den få frisk, rent, kaldt vann hver dag. Gi den en god pinne e.l. minst 2 ganger i uka. Pass på at den har stor nok burplass, i tillegg kan du gjerne lufte den, eller gå i band, slik den får litt mosjon. Kaninen må alltid ha en tørr plass å oppholde seg (går de våte i lengre tider, kan de dø).

Ettersom kaniner er kolonidyr og ikke flokkdyr, så er det mange kaniner som IKKE går overens med andre kaniner. Allikevel har alle kaniner et behov for å bo inntil en annen artsfrende. Dermed må man nødvendigvis ikke ha to kaniner i samme bur (ikke lett å finne stort nok bur til det!), men sette to bur inntil hverandre. De fleste kaniner vil allikevel kunne bo sammen hvis de er kastrerte (også hunnene). Det er faktisk en forutsetning at hannen er det, ellers vil den hele tiden forsøke å parre seg med hunnen. Hvis man skal ha to kaniner sammen, er det best at det er to kaniner fra samme kull som vokser opp sammen. Allikevel kan de komme til å sloss da de nærmer seg ett-årsalderen. Man må tenke på at kaninene er mest aktive sent om kvelden, om natten, og tidlig om morgenen. Så om dagen kan de ligge tett inntil hverandre, selv om de sloss om natten.

Kaninens tenner vokser hele livet. Den er derfor avhengig av muligheten til å gnage mye slik at tennene slipes naturlig. Til dette brukes kvister av ulike trær (for eksempel bjørk, rogn, pil eller frukttrær. Trærne må selvsagt ikke være sprøytet med sprøytemiddel. NB: kirsebærtrær og plommetrær er giftige p.g.a. at barken inneholder arsenikk!), samt egne gnagersteiner av kalk eller mineraler.

Kaninen bør fôres med egne kaninpellets, og ikke gnagerblandinger som består av ulike frø, korn og tørket frukt eller grønt. Dette fordi en kanin da vil finne sine favorittbiter og dermed ikke få i seg allsidig kost og de næringsstoffer den trenger. Kaninpelletsene inneholder alle de næringsstoffer som er nødvendig for å gi kaninen et riktig kosthold. En gang i blant kan kaninen også få en fruktbit. Grønnsaker og frukt som ikke er spist opp, bør fjernes etter noen timer.

Kaniner som lever utendørs i luftegårder og med ordentlige gravemuligheter, sliper selv ned sine klør. Men innekaniner og utekaniner som ikke har gravemuligheter er avhengig av at klørne klippes. Dette fås gjort hos oss.

Risikoen for at din kanin får problemer med tennene er stor. Det er derfor viktig med regelmessig kontroll av tennene, og da også jekslene. Hvis ikke tannproblemene oppdages i tide vil kaninen kunne få tannrotsbetennelse eller byll som en følge av at tennene ikke brukes nok. Mange kaniner må få slipt både fortenner og jeksler flere ganger i løpet av livet (da må de legges i narkose), noen sågar flere ganger i året. For å hjelpe kaninen til å holde tennene ved like er rikelig med høy og greiner å gnage på viktig. Spesielt ser vi at dvergkaninene er utsatt for tannproblemer.

Marsvin

Marsvin egner seg fortreffelig som kjæledyr. Som typiske byttedyr er marsvin svært forsiktige av natur, og en av de store gledene ved marsvinhold er nettopp å oppleve tillit fra dette lille, sjenerte vesenet. Marsvin er relativt renslige, og avføringen deres er tilnærmet luktfri.

Marsvin krever adskillig med plass. Små bur kan lede til vantrivsel, dårlig helse, og til slåsskamper av ren kjedsomhet. Det er derfor vel verd å bruke litt tid og energi på å skaffe dyrene et bur som er romslig nok. I tillegg bør marsvin daglig slippes ut av buret for å kunne boltre seg på et enda større område.

I marsvinets naturlige leveområder er floraen dominert av tørketålende og robuste gressarter. Tilgangen på friskt, grønt gress er derfor begrenset til vekstsesongen. Resten av året er gresset stivt, tørt og høylignende, og derfor grovt og lite næringsrikt. For å kunne utnytte dette magre nærinsgrunnlaget har marsvinet utviklet kraftige tenner med en konstant vekst, og de er nærmest programmert til å spise store deler av døgnet. Dette må det tas hensyn til når marsvin holdes som kjæledyr. Om de gis fór med for høyt næringsinnhold kan resultatet fort bli at marsvinet får overgrodde tenner – noe som er svært smertefullt og i verste fall kan føre til at dyret sulter ihjel. Relativt grovt høy av god kvalitet bør derfor være den grunnleggende bestanddelen i marsvinets ernæring. I tillegg bør det gis en god porsjon friske, grønne bladgrønnsaker og andre grønnsaker med høyt C-vitamininnhold hver dag, siden marsvin ikke kan produsere dette vitaminet selv. Det at kostholdet til marsvin i så stor grad er basert på fersk frukt og grønnsaker gjør at disse dyrene ikke er spesielt billige å holde som kjæledyr sammenliknet med andre små gnagere.

Vanlig levealder i fangenskap er fra 4 til 10 år. Hunnmarsvin kan være fruktbare fra de er 3 uker gamle, og har løpetid med svært stor sjanse for befruktning umiddelbart etter at de har født. Et hunnmarsvin går drektig i omkring 68-72 dager, og får fra 1-8 unger – som oftest tre eller fire. Marsvin er flokkdyr og trives dårlig alene. Vi anbefaler å ha minst to marsvin, og helst av samme kjønn slik at slåsskamper over dominans og formering kan unngås. Skal en hunn og en hann bo i samme bur må hannen kastreres.

Hamster

Det finnes flere forskjellige raser av hamster, men de deles vanligvis inn i dverghamster og gullhamster. Vi ser ofte at dverghamsteren er mer temperementsfull og livlig enn gullhamsteren. Derfor egner kanskje gullhamsteren seg bedre til små barn da den er roligere.

En frisk hamster er oppmerksom og livlig. Den har blanke øyne uten utflod og tørr nese. Pelsen er silkeglatt og tykk og skal være ren rundt endetarmsåpningen. Kroppen skal være jevnt rørformet. De fleste hamstere sover hele dagen fordi de er nattdyr. Når den først er våken kan den bli veldig aktiv. De kan springe lange strekninger i mosjonhjulet sitt, grave, gnage, hoppe og sprette og gjemme seg bort. Når du skal innrede hamsterburet ditt må du tenke på aktiviteten hamsteren din skal gjøre. Det er bra å ha hamsteren ute minst 20 minutter hver dag, slik at den får oppfylt mosjonsbehovet sitt. Det er viktig å være oppmerksom på at varme gjenstander og strømledninger kan være farlige for hamsteren.

Det er svært stressende for hamstre å være flere sammen på liten plass. De skal derfor alltid bo alene i fangenskap. Hamstere kommer bare sammen for å pare seg, og unger vil normalt forlate moren når de er 4 til 6 uker gamle.

Hamsteren er kjent for å hamstre mat. Når den spiser, skuffer den først maten inn i en av kinnposene sine, så legger den maten inn i redet sitt eller på en annen plass den har valgt ut. Når hamsteren er i fangenskap er de avhenging av å få animalske proteiner gjennom maten. De bør derfor få litt kjøtt i kostholdet. Det er også bra å gi hamsteret frisk frukt eller grønnsaker som f.eks. eple, pære eller agurk. De må ikke ha bløte frukter som banan og tomat – det får de løs avføring av. Et hamster som får dårlig kost blir mer utsatt for sykdom.

Wet tail er en mave/tarmlidelse som er smittsom. Hamsteren får den som oftest med stress, plutselig miljø- eller fôrskifte. Når hamsteren har det er den ikke interessert i mat lenger, og når den ikke er det så følger en karakteristisk vannholdig diaré. Da blir området rundt halen fuktig. Det er derfor sykdommen heter Wet tail. Dersom du mistenker at hamsteren din har dette må veterinær kontaktes.

Kreft er desverre en vanlig alderdomssykdom hos hamstre. De blir vanligvis ca 2 år gamle.

Tamrotte

Rotter som får godt stell og rikelig med oppmerksomhet fra eier, kan bli svært tillittsfulle og hengivne kjæledyr. Tamrotter er utpreget sosiale flokkdyr som ikke trives alene. Tamrotter har flere fargevarianter. Rotter forekommer relativt hyppig i albinotype. Da vil fargen være hvit og øynene vil mangle pigment og derfor være blodfarget røde. Albinorotter har svært dårlig syn og er lysømfindtlige. Hetterotter har hvit kropp, svart eller brunt hode/rygg og pigmenterte øyne.

Hvis to rotter av forskjellig kjønn bor sammen er det å forvente rask familieforøkelse. Hannene er kjønnsmodne allerede etter 5 uker. Hunnrotten er den mest aktive og nysgjerrige, mens hannrotten kan heller sies å være lat. Men likevel er den den som kan sies å være kosete selv om det naturligvis finnes unntak. Når det gjelder sykdommer er luftveisinnfeksjon den mest vanlige sykdommen. Spesielt for hannrottene. For hunnen er det mer vanlig med kreftsvulst. Den største forskjellen på hann- og hunnrotter er størrelsen. Hannrotten veier vanligvis rundt et halvt kilo, men det fins kjemperotter på rundt kiloet! Hannen lukter litt sterkere og kan slippe fra seg noen dråper urin når den er ute av buret.

Rotter er – som oss – omnivore (altetende), noe som betyr at de kan spise både kjøtt og plantemateriale. Rottene skal ha et tørrfór som er laget spesielt til rotter. Vanlige gnagerblandinger og kaninblandinger egner seg ikke til rotter. Rottene blir også veldig glade hvis de kan få frukt og grønt, nøtter, brød og lignende. Husk bare å gi alt med måte, og unngå mye krydder. Gi rottene dine så naturlig mat som mulig.

I buret til rottene skal du ikke bruke strø som støver veldig eller som er laget av bartrær (furu, gran osv.). Kort fortalt kan burstrø av bartrær gjøre skade på leveren og gir dårligere immunnforsvar. Det betyr at vanlig spon/sagflis ikke bør brukes. Du kan bruke f.eks. avispapir, håndkler o.l. Kattesand egner seg dårlig da det som oftest støver veldig, er hardt å gå på og klumpesand kan være direkte farlig hvis rottene svelger det.

Rotter er veldig nysgjerrige og aktive dyr, som må få komme ut av buret helst minimum en time hver eneste dag. Pass på at rottene ikke kan skade seg selv, eller skape fare ved å f.eks. gnage på ledninger.

De blir normalt mellom 2 og 3 år. Noen kan bli eldre, men det er ikke ofte. Mange dør mellom 1 1/2 og 2 år av enten ondartede svulster eller lungebetennelse.

Chinchilla

Chinchilla hører til gnagerfamilien. Ville chinchillaer lever i tørre områder, 3000-5000 meter over havet, i Andesfjellene. Chinchillaen har tett og myk pels som isolerer godt mot kulde og varme. Pelsen skal være tett og glatt og fin i fargen. Faller pelsen flekkevis av, eller om knudrete flekker blir synlige rundt øyne og nese, kan dette være tegn på pelssopp eller fungis. Dette kan forekomme på fuktige årstider eller hvis chinchillaen holdes på et fuktig sted eller område. For å holde pelsen ren og luftig trenger chinchillaen å få bade i en spesiell sand som kalles chinchillasand.

Øynene til en chinchilla skal være runde, klare og våkne. Våte øyne kan komme av trekk, tannproblemer eller mangler i kostholdet. Chinchillaen har ikke så godt syn, men har en utrolig hørsel. Chinchillaen er på størrelse med en dvergkanin, men veier ikke mer enn 500-800 gram. Den har lange værhår som den føler seg frem med, og halen brukes til balansestang. En chinchilla kan hoppe 1,5 meter eller mer når den er vant til frihet. Den sitter oppreist på bakbena når den for eksempel spiser, eller har fått snusen på noe. Chinchillaen er aktiv i skumring og ved daggry, og sover mesteparten av dagen.

Den har et par med gnagertenner (fortenner) fremst i overkjeven og et par fremst i underkjeven. Disse er rotløse, hvilket betyr at de vokser kontinuerlig. Framsiden og sidene av skjæretennene er dekket med tannemalje, men altså ikke baksiden. Dette sørger for at tennene slipes ned langs emaljekanten når dyra gnager. Dyr som lever i fangenskap må av og til få skjæretennene klippet, fordi kostholdet i seg selv ikke er tilstrekkelig nok for naturlig sliping. Tennene skal være oransje – gule, er tennene hvite betyr det mangel på vitaminer. tennene til chinchillaene vokser gjennom hele livet. De er dermed avhengige av å slipe ned tennene for at de ikke skal bli for lange. Du kan gi den grener av selje og eple, men du skal ikke gi kvister av trær som har frukter med harde kjerner, som kirsebær eller plomme. Du skal heller ikke gi bjørk siden denne inneholder en syre som chinchillaen ikke tåler.

Chinchillaen er det av gnagerene som lever lengst – de kan bli hele 15 – 22 år gamle! De blir kjønnsmodne i en alder av 4 – 6 mnd, og går drektige i ca 111 dager. Det er vanlig at et kull består av 1 – 4 unger.

Det er viktig at buret til chinchillaen er stort nok. Den liker å ha plass til å løpe, hoppe og klatre. I buret bør det være en liten kasse hvor chinchillaen kan gå inn for å sove og for å føle seg trygg. Buret bør ikke plasseres i direkte sollys eller trekk. Chinchillaen spiser en spesiell chinchilla-pellets. Den skal ikke ha gnagerblanding! Denne inneholder for mye godterier og hverken nok eller riktig næring for chinchillaen. Chinchillapelletsen får du kjøpt i forskjellige pakker i dyrebutikken. Det er viktig å velge en fôrblanding som kun inneholder pellets. Blandingene som inneholder mye godtebiter er ikke bra, og kan føre til at chinchillaen kun spiser det de mener er godt og lar de sunne bitene være igjen, noe som viderer kan føre til sykdom. Det er viktig at chinchillaen alltid har tilgang på høy. Høyet er viktig for dyrets fordøyelse. Chinchillaen elsker godterier! Rosiner, og diverse tørkede frukter og vekster er helt uimotståelig for dem. Det er svært viktig at chinchillaen ikke får for mye av dette. Den har en ømtålig mage og får lett diaré om den får for mye godterier.

Undulat

Undulaten er Norges mest populære tamfugl. Den tilhører papegøyefamilien og kan lære å snakke. Det er gjerne helst hannfuglen som gjør dette. Undulaten er et veldig sosialt dyr, lekent og muntert, men blir fort trist når man ikke tar hånd om den og hvis man ikke gir den oppmerksomhet i form av en annen undulat eller et menneske.

Vi anbefaler å kjøpe undulaten fra en seriøs oppdretter som får undulaten til å bli vant med mennesker fra starten av ved hjelp av regelmessig kontakt. Dette hjelper med å få en tam undulat. Undulaten er et flokkdyr, og det anbefales å ha minst to undulater sammen. Kun to hunner sammen frarådes da de kan krangle mye. Det kan noen ganger være vanskelig å fortelle hvilket kjønn fuglen er, men generelt er hannfuglens nebbvorte blå, hunnens nebbvorte brun. Undulater legger egg annenhver dag, ca. 10 dager etter at de er satt sammen i hekkeburet. De legger vanligvis 5-7 egg, og eggene klekkes etter 18 dager. Det er enkelt å se om eggene er befruktet ved å lyse på dem med en liten lommelykt. Hvis de er befruktet vil du se blodårer i egget etter noen få dager med ruging. Hunnen kan ligge ganske lenge på ubefruktede egg, så hvis du finner ut at eggene er ubefruktet bør du bare fjerne dem.